-
1 langær
a. = langæligr( langær friðr). -
2 LANGR
a.1) long, of space and time (langt sverð, löng stund);2) neut., langt, long, far, distant; þeir áttu eigi langt til eyjarinnar, they had no long distance to the island;3) e-m er langt at e-m, one is interested in a person; hvat er yðr langt at þessum mönnum, what interest do you take in these men?;4) long, wearisome (þér mun langt þykkja hér á heiðinni).* * *löng, langt, adj., compar. lengri, superl. lengstr, [common to all Teut. languages]:—long, of space and time; löng sverð, Fas. i. 379; af löngu skeggi, Skálda 181; lengri hina eptri fætr, Stj.; þóat sú sé lengri, N. G. L. i. 44; þeir lifa opt langan aldr er með orðum eru vegnir, a saying = Engl. words break no bones, Nj. 252; hann fékk eigi mælt tveim orðum lengra samfast, Hkr. ii. 138; Föstudagr inn langi, Long Friday, Good Friday, passim; langt líf, Hom. 12; mjök langa hríð, Nj. 94; þá er dagr er sem lengstr, þá er nótt er sem lengst, Landn. (pref.); vili þér þiggja lengra líf, Fms. vi. 166; sigr þinn mun eigi langr vera, xi. 23; höfum vér eigi heyrt þessa sögu lengri, we have not heard this story any farther, i. e. here ends the tale, Njarð. (fine); þat er löng saga at segja, ‘tis a long story to tell, Fms. xi. 99; seint er um langan veg at spyrja tíðenda, a saying, Edda 31; endi-langr, liggja endi-langr, to lie at full length; hón lagðisk sem hón var löng hjá honum, Karl. 47: long in prosody, Skálda 175, 179.II. neut. long, far, distant; langt á milli fjalls ok fjöru, Landn. 57; ok áttu eigi langt til eyjarinnar, Fms. i. 41; langt í brott, a long way off, far away, Stj. 195; langt mun yðr flestum til at ér veiðit svá, Ó. H. 78; fljótið var svá mikit, at langt var um úreitt, that it was impassable far beyond that, Nj. 63; hann seildisk upp svá hátt sem hann mátti lengst, Edda 33; svá langt vestr, at engi hefir síðan lengra eignask, Landn. 41; lið kom vel til hans ór héruðum, en fátt kom um lengra, Fms. iv. 385; þvíat þeir ætluðu ekki lengra í kveld en til Höfðabrekku, Nj. 252; ok þurfti þar eigi lengra at grafa til vatns en í djúpum dölum, Edda (pref.); langt mun í milli vera lítilmennsku minnar ok þess hins mikla áhuga er þér býr í brjósti, Fms. iv. 80: in the saying, leita langt um skammt, cp. Lat. quod petis hic est, Nj. 207.III. adverbial phrases; of langt, far off, þá sá hann of langt krossinn, 656 B. 5; langt frá, far from it! langt-um, by far; langtum betra, better by far.2. löngu or laungu, long since; sá ek þetta löngu á hans yfirbragði, Fms. i. 141; svá sem ek sagða yðr löngu, 139; sem mér sagði löngu hugr um, Nj. 191; mjök löngu, very long ago, Sks. 117; seg oss ný tíðendi, löngu fundumsk vit næst, we have not seen one another for an age, Bjarn. 15: fyrir löngu, long ago; þat vissa ek fyrir löngu at ek var vel kvæntr, Gísl. 69; hann hafði tekinn verit ór jörðu fyrir löngu áðr, Fms. i. 51: löngum, long, mostly, continuously; Eirekr var löngum með föður sínum, 6; hón var löngum um nætr á kirkju at bænum sínum, Ld. 328; en þó löngum ( mostly) vel stiltr, Nj. 38; þeir vóru samflota, svá at hvárir vissu löngum til annarra, Eg. 126: compar. lengrum, longer; lengrum en lög stóðu til, Fms. xi. 99; þeir skolu skipta vikum eða smærum, ok eigu þeir at ráða er lengrum vilja skipta, Grág. ii. 350: superl. lengstum, mostly, most of the time; höfuðborg sú er Geira sat í lengstum, Fms. i. 101; hann var þó lengstum at Grjótá, Nj. 135; gamanmál er þit munut lengstum um tala, Ld. 306.IV. metaph. longing, taking interest in; hvat er yðr langt at þessum mönnum, hvárt mægð eðr frændsemi, what interest take you in these men? Fms. ii. 211; hann lét eigi ráða, hvárt menn vóru tignir eða útignir, eðr honum mikit at langt eða lítið, Rb. 364.2. neut. long, weary; langt þykki mér, ligg ek einn saman, Eg. (in a verse); þat vil ek, at þú komir til heimkynna minna, þvíat þér mun langt þykkja hér á heiðinni, Grett. 130 new Ed.V. in many local names, Lang-ey, Langa-nes, Langa-hlíð, Langa-land (the Danish island), etc., Landn.; see below.B. COMPDS: langabein, langabúr, langidjákn, Langafasta, Langifrjádagr, Langaspjót, langatöng.II. lang-afi, a, m. a great grandfather. lang-amma, u, f. a great grandmother; langömmu-bróðir, -systir, a great granduncle, aunt. lang-áss, m. a purlin, opp. to þvertré, Fms. ix. 512. lang-bakki, a, m. (see bakki 2); in the phrase, skjóta í langbakka, to stave off for a long time, Fms. x. 132. lang-band, n. the purlin along the roof in a house. lang-barðr, m. a halberd, Hkm. 7; Edda (Gl.) reckons it amongst swords: name of a serpent, Edda (Gl.) Lang-barðar, m. pl. the Lombards, either from their beard (barð) or battle axe (barða), Skv. 3, Greg. 63. Langbarða-land, n. Lombardy, Mart. lang-bein, n. = langabein, a nickname, Ann. lang-bekkr, m. a long bench, bench lengthways, opp. to þverbekkr, Fms. vi. 193, Sturl. i. 142, iii. 182. Lang-brók, f. ‘Long-breek,’ nickname of a lady on account of her tall stature, Nj. lang-eldar, m. pl. long fires (see eldr II), Eb. 276, Nj. 15, Korm. 144. lang-ermar, f. pl. long sleeves, Fms. vii. 321. lang-feðgar, m. pl. agnate-forefathers, ancestors by the father’s side, counted upwards, Hkr. i. 1, Eg. 2, Nj. 158. langfeðga-kyn, n. the lineage of langfeðgar, Hkr. i. 14. langfeðga-nöfn, n. pl. the name of one’s langfeðgar, Edda 153 (pref.) langfeðga-tal, n. a tale or roll of langfeðgar, agnate pedigree, Eg. 536: the name of an old historical work containing ancient pedigrees of kings, Hkr. i. (pref.) langfeðga-tala, u, f. = langfeðgatal, Nj. 25. langfeðga-ætt, f. = langfeðgakyn, Fms. x. 158. lang-feðgin, n. pl. ancestors, agnate and cognate. lang-feðr, m. pl. = langfeðgar, and langfeðra-tal, n. = langfeðgatal, Gþl. 284, Stj. 331, Fagrsk. 151, Hom. 46. lang-feðri, n. = langfeðgar, Landn. 167. lang-ferð, f. a long journey, Sturl. ii. 185, Fs. 51, Bs. ii. 162. langferða-maðr, m. one who ‘fares’ far, a far traveller, Fs. lang-frami, a, m. lasting fame, Orkn. 466, Fb. ii. 513, Mar.; á langframann, mod. til langframa, adverb. for good, Rétt, 4. 25. lang-fættr, adj. long-legged, Stj. 276. lang-för, f. = langferð, Eb. 298. lang-gæði, n. long-lasting, corrupt from langæð. lang-gæðr and langæðligr, adj. a later and inferior form for langær, langæligr, Bs. i. 62, Fas. iii. 57. lang-háls, m. long-neck, a nickname, Landn. lang-hálsaðr, adj. long-necked, Njarð. 364. lang-hendr, adj. with long hands, Ld. 298. Lang-hlíðingar, m. pl. the men from Langahlíð, Sturl. lang-húfr, m. long-hulk, name of a ship, Bs. lang-húsa, að, to run, in a pun (langhús = rann), Krók. 63, 64. lang-hyggja, u, f. long-suffering, Barl. 42. lang-höfðaðr, adj. long-beaked, of a ship, Hkv. 1. 24. lang-höfði, a, m. a nickname, Sturl. lang-knakkr, m. a kind of bench, Finnb. 310. lang-lega, u, f. a long stay, of a weatherbound ship, Fms. ix. 296; as also of long sickness in bed. lang-leggr, m. the long leg, bone of a leg of mutton, Bárð. 176, Háv. 40. langleggjar-stykki, n. a leg of mutton, Háv. 40. lang-leiði, n. lengthwise; langleiði sín á milli, at a long distance, Stj. 73, Eg. 579. lang-leikr, m. length, Stj. 346. lang-leitr, adj. long-faced, Fms. i. 155, ii. 20, vii. 175, 321, Þiðr. 174, Bs. i. 72. lang-liðit, n. part. after a long time, Bs. ii. 133. lang-liga, adv. for a long time past, = mod. langalengi, Js. 24, Sturl. iii. 297, Fas. ii. 268. lang-lífi, n. long life, Fms. vii. 73, K. Þ. K. 60. lang-lífr, adj. long-lived, Fs., Fms. iii. 173. lang-loka, u, f. ‘long-lock,’ a kind of eight-lined verse in which the first and the last line make a sentence, whilst the six between them are intercalary, of which Edda (Ht.) 14 furnishes a specimen: in mod. usage langloka is a poem not divided into strophes, for specimens of which see Snót 72, 215. lang-lund, f. long-suffering, langlundar-geð, n. id. lang-minni, n. a long memory. lang-minnigr, adj. having a long memory, Nj. 30, v. l.: long to be remembered, Pr. 158. lang-mælgi, f. long-winded talk, Fms. v. 225. lang-mæli, n. long talk, Hom. 125, Bs. ii. 117. lang-mæltr, part. long-spoken, long-winded, Sks. 316, Hom. (St.) lang-nefjaðr, adj. long-nosed, Sturl. ii. 133, iii. 105. lang-nefjur, f. pl. rowlocks, Edda (Gl.) lang-nefr, m. long-nose, a nickname, Sturl. lang-niðjar, m. pl. a descending lineage by the father’s side, pedigree of agnates, counted downwards, Vsp. 16; opp. to landfeðgar when counted upwards in time. lang-nætti, n. the long night, Fr. lang-orf, n. a long handle of a scythe, Korm. 38, Sturl. i. 180, Sks. 358. lang-pallr, m. a dais along (not across) the hall, Fms. vi. 439. lang-reið, f. a long ride, Vígl. 61. lang-ræða, u, f. a long talk, Fms. ix. 252. lang-ræðr, part. long-spoken, long-winded, Sks. 316. lang-ræki, n. rancour, an unforgiving temper, N. G. L. ii. 417, Hom. 33, 143. lang-rækr, adj. having a long memory, brooding long over past wrongs, Anal. 171, Eb. 42, Bret. 92, Þiðr. 181, Fas. iii. 520. lang-samlega, adv. incessantly. lang-seta, u, f. a long stay, Vm. 113. lang-setis, adv. lengthways, lang-skepta, u, f. a long-shafted spear, Karl. 405. lang-skeptr, part. long-shafted, Sks. 388, Fs. 64. lang-skip, n. a long ship, a kind of large ancient ship of war, distinguished from the lesser skeið, both being distinguished from the merchant’s knörr (cp. Gr. ναυς μακρα, Lat. longa navis), Hkv. 2. 11, Ó. H., Fms. passim, Eg. 37, 42; langskips mastr, rá, segl, a mast, yard, sail of a long ship, Sturl. i. 194, Eg. 198, 515, Fms. vii. 30, passim. langskipa-görð, f. building of a langskip, Gþl. 121. langskips-búza, u, f. = langskip, Hkr. ii. 143. langskips-menn, m. pl. the crew of a long ship, Fms. ii. 16, Fs. 92. lang-skör, f. the lower hem of a tent, Fas. i. 372. lang-staðinn, part. of old date, long-standing, Lv. 77. lang-stóll, m. a long seat, Vm. 7, Fas. i. 84. lang-stræti, n. a long street, Fms. viii. 319. lang-sýnn, adj. far-sighted, Fas. i. 157. lang-sæi, f. a far sight, Edda i. 544. lang-sær, adj. long-sighted, prophetic, Lv. 81. lang-talaðr, part. long-spoken, Fms. i. 288. lang-úðigr, adj. = langrækinn, Hkr. iii. 252. lang-vari, a, m.; til langvara, to last long, Njarð. 376. lang-vaxinn, part. longish, Fms. ii. 59. lang-vé, mod. lang-vía, u, f. a bird, columbus troile, Edda (Gl.) lang-viðir, m. pl. the long timbers in a house or ship, N. G. L. i. 65, 100, Hom. 95. lang-viðri, n. pl. long-continued weather, heat, cold, or the like; langviðrum skal eyða grund, Mkv. 24; cp. Ísland eyðist af langviðrum ok lagaleysi, Ísl. Þjóðs. i. 438. lang-vinnr, adj. long-lasting, of sickness, bad weather, or the like. lang-vinr, m. a friend of long standing, Hm. 157, Fas. ii. 64, Bárð. 173; langvinirnir rjúfask sízt, a saying, Grett. 184 new Ed. lang-vist, f. a long abode, Hom. 9, Fr.: adv. langvistum, staying long, Fbr. 33, Fms. vii. 112, Eg. 227, Fs. 149. lang-vængr, m. long wing (?), Vm. 27. lang-þili, n. the wainscot lengthwise, opp. to þverþili, Gþl. 346. lang-æð, f. long-lasting; til langæðar eða fullnaðar, Bs. i. 740, Ant. 112. lang-æliga, adv. for a long time, Sturl. ii. 186, MS. 625. 77. lang-æligr, adj. long-lasting, Stj. 47, Fas. i. 171, Bs. i. 311. lang-ær, adj. [langr and æ = ever, or akin to Germ. ew, ewig], long-lasting; langætt musteri, MS. 677. 6: vegsama föður þinn ok móður, svá at þú sért langær yfir jörðinni, Stj. 301 (Fifth Commandment); hverr eldrinn mun vera heitari ok langærri, Fms. vii. 37; má vera at sigrinn verði ekki langær, ii. 10; at langær friðr standi í þessu landi, Bs. i. 572. -
3 free
/fri:/ * tính từ - tự do =a free country+ một nước tự do =free hydrogen+ (hoá học), hyddro tự do =a free translation+ bản dịch tự do, bản dịch thoát ý =free verse+ thơ tự do (không luật) =free love+ tình yêu tự do (không cần cưới xin) - không mất tiền, không phải trả tiền; được miễn =free admission+ vào cửa không mất tiền =free of duty+ được miễn thuế =free imports+ các loại hàng nhập được miễn thuế - (+ from) không bị, khỏi phải, thoát được =free from care+ không phải lo lắng =free from pain+ không bị đau đớn =free from dampness+ không bị ẩm - rảnh, không có người ở, không có người giữ chỗ =to have very little free time+ có rất ít thì giờ rảnh =there are three rooms free at this hotel+ ở khách sạn có ba phòng chưa có ai ở - lỏng, không bọ ràng buộc =to leave one end of the rope free+ thả lỏng một dây thừng - suồng sã; xấc láo; tục =to be too free in one's behaviour+ có thái độ suồng sã =a free story+ một chuyện tục - thanh thoát, uyển chuyển, mềm mại; dễ dàng =a free style of writing+ văn phòng thanh thoát, văn phòng uyển chuyển =free lines and curves+ những đường thẳng và nét cong thanh thoát uyển chuyển =free gestures+ những cử chỉ mềm mại uyển chuyển - rộng rãi, hào phóng; phong phú, nhiều =to spend money with a free hand+ tiêu tiền hào phóng =to be free with one's praise+ khen ngợi không tiếc lời - thông, thông suốt (không bị ngăn cản) =a free road+ con đường thông suốt - tự nguyện, tự ý =to be free to confess+ tự nguyện thú - được đặc quyền (ở một thành phố); được quyền sử dụng và ra vào (một toà nhà...) !free motion - xọc xạch; jơ (máy) !to give somebody a free hand - để cho ai toàn quyền hành động !to have one's hands free - rảnh tay, không phải lo lắng điều gì !to make free use of something - tuỳ thích sử dụng cái gì * phó từ - tự do - không phải trả tiền - (hàng hải) xiên gió * ngoại động từ - thả, phóng thích, giải phóng, trả tự do - gỡ ra khỏi; giải thoát; mở thông (một con đường) -
4 run
1. present participle - running; verb1) ((of a person or animal) to move quickly, faster than walking: He ran down the road.) løpe2) (to move smoothly: Trains run on rails.) gli (over), gå3) ((of water etc) to flow: Rivers run to the sea; The tap is running.) renne, strømme4) ((of a machine etc) to work or operate: The engine is running; He ran the motor to see if it was working.) være i gang, gå5) (to organize or manage: He runs the business very efficiently.) drive, lede, styre6) (to race: Is your horse running this afternoon?) løpe (om kapp), la delta i veddeløp7) ((of buses, trains etc) to travel regularly: The buses run every half hour; The train is running late.) gå, kjøre8) (to last or continue; to go on: The play ran for six weeks.) gå9) (to own and use, especially of cars: He runs a Rolls Royce.) kjøre; eie10) ((of colour) to spread: When I washed my new dress the colour ran.) farge av, renne utover11) (to drive (someone); to give (someone) a lift: He ran me to the station.) kjøre, gi skyss12) (to move (something): She ran her fingers through his hair; He ran his eyes over the letter.) gli, renne13) ((in certain phrases) to be or become: The river ran dry; My blood ran cold (= I was afraid).) være, bli2. noun1) (the act of running: He went for a run before breakfast.) løp(etur)2) (a trip or drive: We went for a run in the country.) kjøretur, reise3) (a length of time (for which something continues): He's had a run of bad luck.) periode, stund4) (a ladder (in a stocking etc): I've got a run in my tights.) løpemaske, raknet maske5) (the free use (of a place): He gave me the run of his house.) fri adgang6) (in cricket, a batsman's act of running from one end of the wicket to the other, representing a single score: He scored/made 50 runs for his team.) -gård7) (an enclosure or pen: a chicken-run.)•- runner- running 3. adverb(one after another; continuously: We travelled for four days running.) i ett, i trekk, på rad- runny- runaway
- rundown
- runner-up
- runway
- in
- out of the running
- on the run
- run across
- run after
- run aground
- run along
- run away
- run down
- run for
- run for it
- run in
- run into
- run its course
- run off
- run out
- run over
- run a temperature
- run through
- run to
- run up
- run wildferd--------forsøk--------gang--------løp--------prøve--------rennIsubst. \/rʌn\/1) joggetur, løpetur2) løp, springmarsj3) løping, renning, renn4) (tilbakelagt) strekning5) evne til å løpe, kraft til å løpehan hadde krefter igjen til (å løpe) enda en «mile»6) tilløp, sats, ansats (for hopp)7) (sport, i cricket e.l.) run, poeng, (fri)omgang8) (softball, baseball, også run score) poeng9) kort reise, tur, svipptur, snartur10) reise, kjøring, seiling, seilas, sjøreise11) rute, vei, runde12) remse, stripe, strekning13) strøm, flom av vann14) (amer.) bekk, å15) ( gruvedrift) ras16) (plutselig) fall, ras17) tendens, retning, utvikling, vei18) retning19) gang, rytme, forløp20) serie, rekke, periode21) plutselig (forsterket) etterspørsel, rush, renn24) produksjonsserie25) trykking, opplag27) hjord, flokk (av husdyr)30) innhegning, (løpe)gård (for dyr)31) (spesielt austr., også sheep run)beitemark (for sauer)32) spor, sti (opptrampet av dyr)33) ( sport eller teknikk) bane, spor, løype35) ( hverdagslig) fri tilgang, adgang36) ( på strømpe e.l.) (løpe)maske, raknet maske38) (militærvesen, mot bombemål) innflygingat a run i springmarsj, løpende, i strak galopp ( militærvesen) i løpbe on the run ( om fisk) nappecome down with a run falle plutselig, rasethe common run det vanlige, den vanlige sortenhave a good run ha fremgang, ha flaks, gjøre lykke, gå brahave a long run være på moten lenge ( om skuespill og film) gå lenge, bli spilt lenge( også) sitte lenge ved maktenhave a run (være ute og) løpehave a (good) run for one's money få valuta for pengene, ha glede av pengene få en hard kamp, få hard konkurransein the long run i lengden, i det lange løp, på lang siktin the normal run of events under normale forholdin the short run på kort sikton the run ( hverdagslig) på flukt, på rømmen, flyktende ( hverdagslig) på sprang(et), i farten, i gang, i virksomhetper metre run per løpemeterrun of fri tilgang tilla noen få komme og gå som han\/hun vil i ens husrun of (bad) luck (u)flaksrun of office embetsperiodea run of salmon en laksestim på vei opp elventhe run of the tide tidevannets stigning og fall, tidevannets rytmerun on renn etter, plutselig etterspørsel etter(the) runs ( hverdagslig) diarétake a run ta en (jogge)tur, løpe en rundeta seg en turta satsII1) løpe, springe, renne2) ( som trening) jogge, løpe3) skynde seg, ile, haste, fare, kut(t)e4) gli, løpe, gå, rulle, kjøre5) gå på, drives av, fungere på6) springe omkring på, løpe rundt i7) springe etter, jage, forfølge, jakte påhunden forfulgte en rev fem «miles»8) løpe om kapp med, kappløpe9) flykte (fra), fly10) ( om idrettsutøver eller veddeløpshest) delta i løp, løpe, springe, konkurrere11) ( om veddeløpshest e.l.) la springe, la løpe, la delta, stille (opp) med14) ( om gyteklar fisk) vandrehan stiller ikke opp (til valg) igjen, han har frabedt seg gjenvalg16) drive, stå for drift av17) lede, styre, regjere, dominere18) arrangere, holde, organisere, stå for19) skjøtte, passe, forestå, stå i spissen forpasse huset for noen, føre husholdningen for noen21) ( samferdsel) gå (i trafikk), kjøre, trafikkere22) ( samferdsel) frakte, befordre, transportere23) kjøre, skysse25) la gli, la løpe, dra, fare med, kjøre, stryke26) kjøre, renne, stikke27) kjøre28) kjøre, vise, spille, holde i gangkjøre en film, vise en film30) kjøre (med), ha i trafikk31) sette inn (i trafikk)34) renne, dryppe, flyte, flomme (over)36) smelte, bli flytende, være flytende37) gå, løpe, strekke seg, bre seg ut39) løpe, gjelde40) pågå, gå, være i gangskuespillet gikk \/ ble spilt i seks måneder41) lyde, låtedet sier historien \/ slik lyder historien42) ( om strømpe e.l.) rakne, gå opp43) (australsk, også run to pasture)drive på beite, la beite44) kjøre mot45) tappe i, fylle i46) lede, føre, la renne47) strømme av, renne av, flomme av, sprute (frem), gi48) smugle (inn)49) dra, trekke, legge ut50) tråkle, kaste, sy med forsting51) støpe52) holde, ha53) føre54) utføre, gjøre55) trykke, publisere, ha (som nyhet)be\/feel run down være utkjørt, være helt gåen, være helt på felgen, være trett og nedfor, kjenne seg overanstrengt, føle seg tombe run out ( i cricket) bli utslått, bli løpt utcut and run se ➢ cut, 2he who runs may read det kan hvem som helst begripe, det kan en blind sekeep running in one's head\/mind (om melodi, tanker e.l.) stadig ha i tankene, kverne i hodet på enleave something running la noe være i gang, la noe gåla motoren være i gang, la motoren gå (på tomgang)run about eller run around løpe omkring, fare omkring, springe omkringrun across løpe tvers over, gå tvers over støte på, råke på, treffe på, komme overrun after ( også overført) løpe etter, forfølge, jage (etter), være på jakt etterpasse opprun against støte på, råke på, treffe på ( gammeldags) støte sammen med, kollidere med ( overført) komme i veien for, komme i strid med ( sport e.l.) konkurrere mot, løpe mot ( politikk e.l., spesielt amer.) stille (opp) mot, stille som kandidat mot gå tvert imot, være tvert imot, komme på tvers avrun aground gå på grunn, seile på grunn, grunnstøte, sette på grunn, seile på grunnrun along! (hverdagslig, spesielt til barn eller dyr) stikk av gårde!, skynd deg av sted!, i vei med deg!, stikk av gårde!run around være lett på trådenrun at idle se ➢ idle, 1run at somebody eller run (up)on somebody løpe mot noen, storme mot noen, komme stormende mot noen, komme løpende mot noenrun away løpe i vei, haste i vei flykte, legge på flukt, rømme, stikke av, lure seg bort ( om hest) løpe løpsk, skjenerun away from ( også overført) rømme fra, flykte fra, forlate, stikke av fra løpe fra, stikke fra (konkurrent e.l.)run away to sea stikke til sjøs, rømme til sjøsrun away with rømme med, stikke av med ( også overført) stjelebortføre, kidnappe ( om hest) løpe løpsk med, skjene (i vei) med vinne lett, ta (hjem) lettla seg rive med av, (blindt) hengi seg tilgå nå ikke omkring og tro at, innbill deg nå ikke at( overført) løpe løpsk med, sette fart på, løpe av medsluke, kosterun back over gå tilbake i hukommelsen til, se tilbake pårun back to ( overført) gå tilbake til, gå tilbake pårun down springe ned(over), løpe ned(over), fare ned(over), renne ned(over), spre seg nedoverta sluttbatteriet er flatt, batteriet er utladetgjøre slutt på forfalle, forringes, forverres minske, gå tilbake holde tilbake, strupeinnskrenke, skjære ned, gjøre innskrenkninger ved, foreta nedskjæringer ved( om (inner)slange) tappe ut luften, slippe ut luften reise ut (fra storby)kjøre over, kjøre ned, løpe over ende seile i senk jage trett, jage til døde, utmatte (om vilt)spore opp og fange snakke stygt om, rakke ned på, sverte, skjelle utspore opp, lete frem, forsøke å spore kilden til, forsøke å spore opphavet tilgå raskt gjennom, kikke raskt gjennom ( sjøfart) ta ned, ta inn, lårerun down someone fange noen, ta igjen noenrun dry ( også overført) gå tom, gå tørr, tørke inn, tørke opp, tørke utrun for løpe til, søke opp løpe etter (og hente) ( politikk e.l., spesielt amer.) (la) konkurrere om, stille (opp) som, stille til, stille iløpe (i), gjelde (for)pågå, gårun for it! ( hverdagslig) skynd deg!, løp for livet!, legg bena på nakken!run for one's life løpe for livetrun from flykte fra, flykte forrun high (om tidevann, pris e.l.) stige høyt( om sjø) gå høy(t) (overført, om følelser e.l.) bølge høyt, bølge over, bli stadig hissigererun in komme stormende inn, styrte frem titte inn, stikke innom nærme seg løpe inn, seile innfinnes i, ligge til( hverdagslig) fange, ta, arresterekjøre inndra (inn), trekke (inn)(typografi, amer.) la løpe (uten innrykk eller avsnitt) (typografi, amer.) sette innrun into kjøre på, kjøre (inn) i, renne imot, kollidere medseile på, renne på støte på, råke på, treffe på, løpe rett i armene på råke ut for, støte på, komme i, pådra seg sette i, bringe i, hensette i, pådra(opp)nåbeløpe seg til, kostegå over i, bli til( også overført) flyte sammen (til), smelte sammen i, forvandle tilrun it fine beregne knapp tid lage stramt budsjettrun it's course gå sin (naturlige) gangrun low synke, (begynne å) tørke ut( overført) (begynne å) ta slutt, holde på å ta slutt, skorte, slippe opp, (begynne å) bli knapprun low of begynne å få dårlig med, begynne å manglerun off løpe (bort), springe (sin vei), flykte rømme, stikke av, lure seg bort(la) renne av, (la) renne unna tappe (ut), tømme (ut), slippe ut, helle utdrive bort, jage bort rable ned, klore ned, rive av seg, skrive i full farttrykke, kopiere, lage• could you run off fifty copies of this?spille (av), kjøre( sport) (endelig) avgjøre (gjennom omkamp)gjøre unna forsøksheat, avvikle forsøksheatrun off with ( hverdagslig) stjelerun on gå på, løpe videre, kjøre videre, ferdes videre, ri videre, seile videre fortsette, løpe videre ( om sykdom) spre seg videre ( om tid) gå (videre)( om bokstaver) henge sammen, løpe sammen, skrives sammenhengende prate i vei (uten opphold), dure i vei, male kretse rundt, være opptatt avhandle om, dreie seg om(amer.) spøke med, irritere ( typografi e.l.) løpe i ett stykke ( typografi e.l.) sette inn i samme stykke, henge på i samme stykke gå på, drives medløpe mot, støte sammen med, råke på, gå på, støte imotrun oneself out (of breath) trette seg ut, utmatte seg, kjøre seg tomrun one's head against the wall ( overført) kjøre hodet mot veggenrun out løpe ut, springe ut, gå ut gå ut, løpe ut, utløpeholde på å ta slutt, begynne å skorte, slippe opp forrenne ut (av) (om tau, trosser e.l.) løpe ut, sendes ut, sette ut, legge ut, la løpe ut stikke ut, skyte ut, løpe ut( røtter e.l.) sende ut jage bort, kjøre ut, drive utdrive ut på beite ( sport) avslutte, fullbyrde, avgjøre (om løp, konkurranse e.l.) ( overført) fullbyrde, fullende (tid, bane e.l.) ( om jord) pine ut, utarme, bli utarmetrun out on (somebody) ( hverdagslig) løpe fra (noen), springe fra (noen)( hverdagslig) stikke fra, overgi, gå ifra, la noen i stikkenrun over renne over, flomme over ese over se over, se gjennom, gå gjennom, granskegå gjennom på nytt, rekapitulere, redegjøre forhan gikk gjennom alt sammen på nytt i hodet kjøre over, kjøre påkjøre over, skysse overrun round løpe rundt, gå rundt stikke innom, titte innom, kjøre innomrun second komme (inn) som nummer to, komme på andreplassrun short of begynne å slippe opp for, manglerun somebody close\/hard følge noen hakk i hel, presse noen hardt kunne konkurrere med noen, være en hard konkurrent (til noen)run something too far drive noe for langtrun strong ( om elv e.l.) være sterk, være strirun through gå gjennom, løpe gjennom, passere gjennom, fare gjennom, renne gjennom, spre seg gjennomgjennomsyre gå gjennom, gjenopplevesette en strek over, stryke gjennomboregjøre slutt på, gjøre (seg) av med, sløse bort, kaste bort, skusle bortse gjennom, titte gjennom, gå gjennom repetere (raskt)run to skynde seg til, ile tilløpe opp i, kosteomfatte, inneholde• the story runs to 5,000 wordsnå, komme opp i( hverdagslig) ha råd til ( om penger) holde til, strekke tilinntekten min strekker ikke til det gå over til, gå over i, slå over i, ha tendenser til, ha tilbøyelighet til, gå tilrun to fat bli fet, ha anlegg for fedmerun together forene seg, løpe sammenrun to ground nedlegge (bytte) forfølge (bytte), jage (bytte) spore opp, forfølge, fangerun up løpe oppover, springe oppover ( sport) ta sats, ta tilløp vokse (opp), skyte i høyden ( også om plante) klatre (oppover) ( også overført) gå opp, øke (raskt), stige (raskt) spre seg oppoverøke raskt, samle seg raskt oppreise inn, dra innsette opp, smelle opp, slenge sammenneste sammen, tråkle sammen, sy sammenregne sammen, summere, addere, legge sammen( spor e.l.) følge (tilbake)run up against støte på, råke på, råke ut for, treffe tilfeldigrun upon komme stormende mot, løpe mot, springe motstøte på, råke på, treffe på, støte sammen med gå på, støte mot kretse omkring, være opptatt avrun up to (om vekt, pris e.l.) ligge på, gå opp til, nårun wild (om planter, dyr) vokse vilt, mangle styring, løpe løpsk ( om person) være uten kontroll, mangle styringrun with renne av, strømme av, flomme av vrimle av, kry avholde sammen med, henge sammen med, omgås med følgeIIIadj. \/rʌn\/1) tomt, slutt2) ( om væske) som har rent ut3) smeltet4) (ut)støpt5) (inn)smuglet6) ( om fisk) forklaring: som har gått opp i elv for å gyte -
5 time
1. noun1) (the hour of the day: What time is it?; Can your child tell the time yet?) klokke(slett), tidspunkt2) (the passage of days, years, events etc: time and space; Time will tell.) tid3) (a point at which, or period during which, something happens: at the time of his wedding; breakfast-time.) tid(spunkt), periode, stund4) (the quantity of minutes, hours, days etc, eg spent in, or available for, a particular activity etc: This won't take much time to do; I enjoyed the time I spent in Paris; At the end of the exam, the supervisor called `Your time is up!') tid5) (a suitable moment or period: Now is the time to ask him.) øyeblikk, tid6) (one of a number occasions: He's been to France four times.) gang7) (a period characterized by a particular quality in a person's life, experience etc: He went through an unhappy time when she died; We had some good times together.) tid, periode8) (the speed at which a piece of music should be played; tempo: in slow time.) takt, tempo2. verb1) (to measure the time taken by (a happening, event etc) or by (a person, in doing something): He timed the journey.) ta tid2) (to choose a particular time for: You timed your arrival beautifully!) avpasse, velge tidspunktet for•- timeless- timelessly
- timelessness
- timely
- timeliness
- timer
- times
- timing
- time bomb
- time-consuming
- time limit
- time off
- time out
- timetable
- all in good time
- all the time
- at times
- be behind time
- for the time being
- from time to time
- in good time
- in time
- no time at all
- no time
- one
- two at a time
- on time
- save
- waste time
- take one's time
- time and time again
- time and againklokkeslett--------tidIsubst. \/taɪm\/1) tid• where have you been all this time?• you're waisting your time!2) gangførste gang jeg så henne, likte jeg henne3) ( ved tidsangivelse) klokkeslett, tidspunktved ulike tidspunkter \/ på ulike tidspunkter• have you got the time?• what time is it?4) arbeidstid5) levetid6) tid, periode, sesong7) lønn, timelønn8) ( musikk) takt, tempo, taktart9) ( militærvesen) marsjtakt10) ( hverdagslig) soning, fengselsdomabout time på tide, på høy tidabout time too! det var sannelig på tide!against time i kappløp med tidenahead of one's time forut for sin tidahead of time i god tid, før den avtalte tiden, før avtalt tidall in good time ta det med ro, den tid den sorg, når tiden er inne, når den tid kommer• we need not hurry, we can do it all in good timevi trenger ikke å forhaste oss, vi kan ta det når den tid kommer• can I have it now? - all in good time!all of the time hele tidenall the time hele tiden (amer.) helt og fullt, helt og holdentuten tvilany time! ( hverdagslig) gjerne (det)! ingen årsak!ask (somebody) the time spørre (noen) hva klokken eras the time was etter den tids forhold, for den tiden, for sin tidas times go som tidene nå er, under de rådende forhold, etter omstendigheteneat all times alltid, til enhver tid, til alle tiderat a time av\/om gangenat no time aldriat one time en gang (i tiden), før i tiden, for en stund siden, for en tid siden, tidligere samtidig, på en (og samme) gangat the best of times under alle forholdat the same time på samme tidspunkt, samtidigpå den annen side, derimot likevel, dertilat the time den gang, på den tiden, den gangen, på det aktuelle tidspunktetat the time of ved tidspunktet forat this time på samme tid, på denne tid(en)at this time of day på denne tiden (av dagen), på dette tidspunktet som forholdene nå er, nå for tiden så sentat times av og til, noen ganger, somme tider, til (sine) tider, iblant, stundom, tidvis, innimellombe a long time before være lang tid førbefore (one's) time for tidlig, før tidenbehind the times umoderne, gammeldags, utdatertbehind time sen, forsinketbetween times fra tid til annen, nå og da, stundomborn before one's time ( overført) forut for sin tidbuy on time (amer.) kjøpe på avbetalingby that time på det tidspunktet, innen daby the time når, da, på den tiden, innenby this time på dette tidspunktet, nåda var klokken allerede to \/ i mellomtiden hadde klokken rukket å bli tocall time (amer., sport) blåse av (kampen)do one's time ( hverdagslig) sone sin straffdo time ( hverdagslig) sitte inne, sonedouble time dobbel timelønn (for overtidsarbeid)fight against time kjempe mot tiden, slåss mot klokkenfind the time to do something eller get the time to do something finne tid til å gjøre noe, få tid til å gjøre noeflush times gode tiderfor all time for all fremtid, i all fremtidfor a long time i lengre tid, i lang tid på lengefor a long time past i lang tid, lenge, fra lang tid tilbakefor a long time yet på lenge, ennåfor some time i lengre tid, en lengre tidfor some time yet på en (god) stund ennåfor the sake of old times for gammelt vennskaps skyldfor the time being for øyeblikket, på det nåværende tidspunktet, inntil viderefrom that time forward fra da avfrom time to time fra tid til annen, av og til, nå og dagive someone the time fortelle noen hva klokken er• can you give me the time, please?give someone the time of day hilse på noen, si god morgen til noengood old times de gode, gamle dagerhalf the time halvparten av tidenhard times vanskelige tider, harde tiderhave a fine time (of it) ha det herlighave a good time (of it) ha det morsomt, more seg, ha det trivelig, ha det brahave a rough time ha det tøft, ha det vanskelighave a time of it ( hverdagslig) ha det hett (om ørene)have no time for ikke ha noe til overs forikke ha tid å avse tilhave (the) time ha tid, rekke, nåhave time on one's hands ha mye tid, ha tid på seghave you got the time? vet du hva klokken er?in ancient times i gamle dager, før i tidenin a...'s time i løpet av..., om...i løpet av en uke \/ om en ukein due time i rett tid, i tidens fylde, når den tid kommerin modern times i moderne tider, i våre dager, i nåtidenin (less than) no time på null komma null, straks, i en håndvendingin one's own time i sitt eget tempo utenom arbeidstidin one's time i sin tidin prehistoric times i forhistorisk tidin the good old times eller in the good old days i gode, gamle dagerin time med tideni rett tidtidsnok, i tidein time eller just in time (akkurat) tidsnokin time (to) i takt (med)in times long past i for lengst forgangne tiderit has been a long time coming det har drøyd lengeit is about time... eller it's time det er på tide..., det er på høy tid at..., det er tid...it's the time tiden er inne, nå er øyeblikketkeep bad time ( om klokke) gå galtkeep good time ( om klokke) gå riktigkeep one's eye on the time holde et øye med klokken, passe tidenkeep time følge tidsskjemaet, holde tiden, være punktlig ( musikk) holde takten ( med stoppeklokke) ta tidenknow the time of day ( overført) vite hva klokken er slagen, ikke være tapt bak en vogn kjenne sin besøkelsestida long time ago lenge siden, for lenge sidenlong time no see! (gammeldags, hverdagslig) lenge siden sist!a long time since lenge sidenmake time hente inn (tapt) tid, kjøre inn (tapt) tid, ta igjen en forsinkelse kjøre fort, kjøre raskt, holde farten, holde (den fastsatte) hastigheten, holde rutenmake time with someone ( slang) lykkes med å forføre noenmany a time mang en gang, mange ganger (be)near one's time skulle føde snart, ikke ha lenge igjen til fødselennot before time ikke for tidlignot give someone the time of day ignorere noen, overse noen, ikke ville ha med noen å gjøre, ikke bry seg om noennow's your time! nå har du sjansen!of all time gjennom tideneoff time (amer., hverdagslig) malplassertonce upon a time (there was)... det var en gang...one more time ( hverdagslig) en gang til, igjenon one's own time (amer.) utenom arbeidstidon time i rett tid, presis, punktlig, i ruteout of time ( også overført) i utakt, ute av taktpass the time of day utveksle hilsener, veksle noen ord med noenplay for time hale ut tiden, prøve å vinne tidbe pushed for time ha dårlig tidquick time rask marsj(takt) (120 skritt i minuttet)a race against time et kappløp med tidentake one's own time about something gjøre noe i sitt eget tempo, gjøre noe når det passer entake one's time ta den tiden man trenger, ikke skynde seg (spøkefullt)• take your time!ta deg (god) tid! \/ ta det rolig! \/ det haster ikke! \/ du må for all del ikke skynde deg!take the time from someone følge noens takt\/tempo, la noen bestemme takten, la noen bestemme tempoettell the time kunne klokken( også tell the right time) si hva klokken erthere are times when det finnes øyeblikk, av og til, iblantthis time på denne tiden, ved denne tidentime! slutt!, stopp!, tiden er ute!, (det er) stengetid!time and space tid og romtime and tide wait for no man tiden går ubønnhørlig videre, man må benytte tiden, man må ta sjansen mens man har den, det gjelder å smi mens jernet er varmttime enough tidsnok, det haster ikkebe time for være tid for, være på tidetime is money tid er pengertime is up! tiden er ute!, det er slutt!, det er over!, klokken er slagen!time off fritid, fritime of life aldertime out of mind eller time immemorial uminnelige tidertimes tider• those were the times!det var tider, det!time(s) to come kommende tider(the) time was when det fantes en tid da...(only) time will tell det får tiden vise, det vil tiden viseuniversal time universaltid, Greenwich-tidwork by time arbeide på tid (mot timelønn)IIverb \/taɪm\/1) avpasse, velge riktig tidspunkt for2) fastsette• her lecture was timed at 11.30 a.mforelesningen hennes skulle begynne kl. 11.303) ( sport e.l.) ta tiden (på)• the winning horse was timed at 3.02vinnerhesten fikk tiden 3.024) regulere, justere, stille, avpasse, tilpasse5) ( musikk) slå takten til, angi takten til6) ( militærvesen) tempere, tidsinnstille -
6 befristet
I P.P. befristenII Adj.1. limited (in time); Visum, Genehmigung: restricted; ein befristeter Arbeitsvertrag a fixed-term employment contract; ein auf 3 Jahre befristeter Mietvertrag a three-year fixed-term lease ( oder tenancy agreement); das Handelsabkommen ist auf drei Jahre befristet the trade agreement has a time limit of 3 years* * *temporary; limited* * *be|frịs|tet [bə'frɪstət]adjGenehmigung, Visum restricted, limited ( auf +acc to); Arbeitsverhältnis, Anstellung temporarybefristet sein (Pass etc) — to be valid for a limited time
auf zwei Jahre befristet sein (Visum etc) — to be valid for two years
mein Arbeitsverhältnis ist auf zwei Jahre befristet — my appointment is limited or restricted to two years
* * *be·fris·tetadj restricted, limited; ÖKON, JUR a. fixed-termeine \befristete Anlage a fixed-term depositeine \befristete Aufenthaltsgenehmigung a residence permit valid for a restricted period of timeeine \befristete Stelle [o Tätigkeit] a fixed-term jobein \befristeter Vertrag a contract of limited durationein \befristetes Visum a temporary visa▪ auf etw akk/bis zu etw dat \befristet sein to be valid for/until sth; ÖKON, JUR to be limited [or restricted] [to sth]seine Aufenthaltserlaubnis ist auf ein Jahr \befristet his residence permit is valid for one year* * *befristet sein — < visa, permit> be valid for a limited period [only]
auf ein Jahr befristet sein — <visa, permit> be valid for one year
* * *B. adjein befristeter Arbeitsvertrag a fixed-term employment contract;ein auf 3 Jahre befristeter Mietvertrag a three-year fixed-term lease ( oder tenancy agreement);das Handelsabkommen ist auf drei Jahre befristet the trade agreement has a time limit of 3 years2. FIN:lang/kurz befristet with a long/short time limit on;befristete Einlagen time deposits* * *befristet sein — <visa, permit> be valid for a limited period [only]
auf ein Jahr befristet sein — <visa, permit> be valid for one year
* * *adj.limited (duration) adj.terminable adj. -
7 beständig
- {changeless} không thay đổi, bất di bất dịch - {chronic} mạn, kinh niên, ăn sâu, bám chặt, thâm căn cố đế, thành thói quen, thường xuyên, lắp đi lắp lại, rất khó chịu, rất xấu - {constant} bền lòng, kiên trì, kiên định, trung kiên, trung thành, chung thuỷ, không ngớt, không dứt, liên miên, liên tiếp, bất biến - {continuous} liên tục, không ngừng, tiến hành, duy trì - {fast} chắc chắn, thân, thân thiết, keo sơn, bền, không phai, nhanh, mau, trác táng, ăn chơi, phóng đãng, bền vững, chặt chẽ, sát, ngay cạnh - {frequent} hay xảy ra, có luôn, nhanh [fri'kwent] - {lasting} lâu dài, trường cửu, chịu lâu, để được lâu, giữ được lâu - {perennial} có quanh năm, kéo dài quanh năm, chảy quanh năm, lưu niên, sống lâu năm, tồn tại mãi mãi, vĩnh viễn, bất diệt - {permanent} lâu bền, vĩnh cửu, thường trực, cố định - {settled} ổn định, chín chắn, điềm tĩnh, không sôi nổi, đã giải quyết rồi, đã thanh toán rồi, đã định cư, đã có gia đình, đã có nơi có chốn, đã ổn định cuộc sống, bị chiếm làm thuộc địa - đã lắng, bị lắng - {stable} vững vàng, kiên quyết = beständig [gegen] {resistant [to]}+ = beständig werden {to settle}+ -
8 vei
-en, -er1) дорогаbakket (glatt, hullet, asfaltert) vei — холмистая (ровная, изрытая, асфальтированная) дорога
den slagne vei:
б) перен. избитый путьgå sin vei — уйти, удалиться
alle veier fører til Roma — погов. все дороги ведут в Рим
2) путьhele veien — весь путь, всю дорогу
bringe (rydde —, skaffe) av veien:
а) устранить, убрать с дорогиб) укрывать, прятатьgå av veien:
gå én i veien — перебить кому-л. дорогу, встать на чьём-л. пути
jevne veien:
komme i ens vei, stå én i veien — встать кому-л. поперёк дороги
gå samme vei:
bane (bryte, gjøre seg) vei — распространяться
3) доступ; ha fri (klar, uhindret, åpen) vei — иметь свободный доступ
bringe (skaffe) til veie:
а) раздобыть, достатьgi vei — сдаваться, уступать
gjøre vei i matfatet — диал. наесться досыта, до отвала
gjøre vei i vellingen — диал. навести порядок
gå i vei — диал. погибнуть; умереть
gå i vei med noe:
а) пустить в ход что-л.б) начать какое-л. делоhun er på vei — разг. она в положении (беременна)
komme langt på veien med — добиться успехов в чём-л.
komme (seg) i vei — встать на ноги, стать самостоятельным
legge i vei med noe:
а) начать какое-л. делоvære på vei(en) til:
а) собираться (сделать что-л.)б) быть на грани (чего-л.) -
9 Vokuhilafrisur
-
10 Sunday
(the first day of the week, the day following Saturday, kept for rest and worship among Christians.) søndag- Sunday school
- a month of Sundayssubst. \/ˈsʌndeɪ\/, spesielt foranstilt: \/ˈsʌndɪ\/1) søndag2) ( foranstilt) fin-, aller bestelast Sunday eller on last Sunday sist søndagLow Sunday se ➢ Low Sundaya month of Sundays uendelig lang tidnext Sunday eller on next Sundayneste søndag, på søndagone's Sunday best søndagsklærne, finstasenon Sunday på søndagSunday out frisøndagSundays hver søndag -
11 EY
I)adv.ey manni þat veit, no man knows.(gen. eyjar, dat. ey and eyju; pl. eyjar), f. an island.* * *gen. eyjar; dat. eyju and ey, with the article eyinni and eyjunni; acc. ey; pl. eyjar, gen. eyja, dat. eyjum; in Norway spelt and proncd. öy; [Dan. öe; Swed. ö; Ivar Aasen öy; Germ. aue; cp. Engl. eyot, leas-ow, A. S. êg-land, Engl. is-land; in Engl. local names -ea or -ey, e. g. Chels-ea, Batters-ea, Cherts-ey, Thorn-ey, Osn-ey, Aldern-ey, Orkn-ey, etc.]:—an island, Fas. ii. 299, Skálda 172, Eg. 218, Grág. ii. 131, Eb. 12; eyjar nef, the ‘neb’ or projection of an island, Fb. iii. 316.2. in various compds; varp-ey, an island where wild birds lay eggs; eyði-ey, a deserted island; heima-ey, a home island; bæjar-ey, an inhabited island; út-eyjar, islands far out at sea; land-eyjar, an island in an inlet, Landn.: a small island close to a larger one is called a calf (eyjar-kálfr), the larger island being regarded as the cow, (so the southernmost part of the Isle of Man is called the Calf of Man): it is curious that ‘islanders’ are usually not called eyja-menn ( islandmen), but eyjar-skeggjar, m. pl. ‘island-beards;’ this was doubtless originally meant as a nickname to denote the strange habits of islanders, Fas. i. 519 (in a verse), Fær. 151, 656 C. 22, Fms. ii. 169, viii. 283, Grett. 47 new Ed.; but eyja-menn, m. pl., Valla L. 228, Eb. 316 (and in mod. usage), cp. also Götu-skeggjar, the men of Gata, a family, Landn.; eyja-sund, n. a sound or narrow strait between two islands, Eg. 93, Fms. ii. 64, 298.3. in local names: from the shape, Lang-ey, Flat-ey, Há-ey, Drang-ey: from cattle, birds, beasts, Fær-eyjar, Lamb-ey, Sauð-ey, Hrút-ey, Yxn-ey, Hafr-ey, Svín-ey, Kið-ey, Fugl-ey, Arn-ey, Æð-ey, Má-ey, Þern-ey, Úlf-ey, Bjarn-ey: from vegetation, Eng-ey, Akr-ey, Við-ey, Brok-ey, Mos-ey: from the quarters of heaven, Austr-ey, Norðr-ey, Vestr-ey, Suðr-ey (Engl. Sudor): an island at ebb time connected with the main land is called Örfiris-ey, mod. Öffurs-ey (cp. Orfir in the Orkneys): from other things, Fagr-ey, Sand-ey, Straum-ey, Vé-ey ( Temple Isle), Eyin Helga, the Holy Isle (cp. Enhallow in the Orkneys). Eyjar is often used κατ ἐξοχήν of the Western Isles, Orkneys, Shetland, and Sudor, hence Eyja-jarl, earl of the Isles (i. e. Orkneys), Orkn. (freq.); in southern Icel. it is sometimes used of the Vestmanna eyjar.β. in old poets ey is a favourite word in circumlocutions of women, vide Lex. Poët.; and in poetical diction ey is personified as a goddess, the sea being her girdle, the glaciers her head-gear; hence the Icel. poetical compd ey-kona. For tales of wandering islands, and giants removing islands from one place to another, vide Ísl. Þjóðs. i. 209.4. in female pr. names, Þór-ey, Bjarg-ey, Landn.: but if prefixed—as in Eyj-úlfr, Ey-steinn, Ey-mundr, Ey-vindr, Ey-dís, Ey-fríðr, Ey-vör, Ey-þjófr, etc.—ey belongs to a different root.COMPD: eyjaklasi. -
12 frifotsdömd
adjektiv1. kriminel person som er på fri fod men endnu ikke dømt (substantivisk brug) (jura, lov og ret m.m.)Många frifotsdömda som inte blivit häktade och som håller sig undan länge nog får efterhand sitt straff preskriberat
For mange dømte, som ikke er blevet anholdt, og som gemmer sig i tilstrækkelig lang tid, bliver straffen til sidst forældet
-
13 långledig
adjektiv1. ledig i lang tid, som har fri mere end 1 dagElsa arbetar varannan helg, men är långledig en gång i månaden
E. arbejder hver anden weekend, men har til gengæld flere sammenhængende fridage en gang om måneden
-
14 Krieg
m (-(e)s, -e)война́ein geréchter Krieg — справедли́вая война́
ein schwérer Krieg — тяжёлая война́
ein modérner Krieg — совреме́нная война́
ein gefährlicher Krieg — опа́сная война́
ein schrécklicher Krieg — ужа́сная война́
ein lánger Krieg — дли́тельная война́
imperialístische Kriege — империалисти́ческие во́йны
éinen Krieg führen — вести́ войну́
éinen Krieg begínnen — начина́ть войну́
éinen Krieg gewínnen — выи́грывать войну́
éinen Krieg verlíeren — прои́грывать войну́
der Krieg ist verlóren — война́ прои́грана
der Krieg zwíschen zwei Ländern dáuert schon zwei Jáhre lang [seit zwei Jáhren] — война́ двух стран продолжа́ется уже́ два го́да
am Krieg téilnehmen — уча́ствовать в войне́
díese Länder stéhen miteinánder im Krieg — э́ти стра́ны нахо́дятся в состоя́нии войны́ друг с дру́гом
Krieg und Fríeden — война́ и мир
es darf éinen Krieg nicht mehr gében — войны́ бо́льше не должно́ быть
der kálte Krieg — холо́дная война́
der Gróße Váterländische Krieg — Вели́кая Оте́чественная война́
-
15 Leben
n (-s, =)1) жизньein lánges Lében — до́лгая жизнь
ein kúrzes Lében — коро́ткая жизнь
ein glückliches Lében — счастли́вая жизнь
ein fróhes Lében — ра́достная жизнь
ein lústiges Lében — весёлая жизнь
ein interessántes Lében — интере́сная жизнь
ein rúhiges Lében — споко́йная жизнь
ein schwéres Lében — тяжёлая жизнь
ein hártes Lében — тру́дная, тяжёлая жизнь
das polítische Lében — полити́ческая жизнь
das geséllschaftliche Lében — обще́ственная жизнь
das Lében der Ménschen — жизнь люде́й
das Lében der Tíere — жизнь живо́тных
das Lében éines Vólkes — жизнь наро́да
das Lében des Lándes, éines Stáates — жизнь страны, госуда́рства
das Lében in der Stadt, auf dem Lánde — жизнь в го́роде, в селе́ [в се́льской ме́стности]
die Fréuden des Lébens — ра́дости жи́зни
ein gútes / beschéidenes Lében háben — хорошо́ / скро́мно жить
ein gesúndes Lében führen — вести́ здоро́вый о́браз жи́зни
ein néues Lében ánfangen [begínnen] — нача́ть но́вую жизнь
er verstéht es, sich das Lében ángenehm zu máchen — он уме́ет сде́лать свою́ жизнь прия́тной
das Lében schwer máchen — затрудня́ть кому́-либо жизньfür ein Lében in Fríeden éintreten — выступа́ть за ми́рную жизнь
sein Lében ändern — измени́ть свою́ жизнь
das Lében vergéht schnell — жизнь прохо́дит бы́стро
fürs gánze Lében — на всю жизнь
sein gánzes Lében lang — всю его́ [свою́] жизнь
er hátte es im Lében ímmer schwer — его́ жизнь всегда́ была́ тяжёлой
er hat es / sie zum érsten Mal in séinem Lében geséhen — он (у)ви́дел э́то / её впервы́е в свое́й жи́зни
nie im Lében — никогда́ в жи́зни
der Sinn des Lébens — смысл жи́зни
das war das Ziel séines Lébens — э́то бы́ло це́лью его́ жи́зни
2) жизнь существованиеdas Lében Góethes — жизнь Гёте
sein Lében dáuerte lánge / nur fünfzig Jáhre — он жил до́лго / то́лько пятьдеся́т лет
die Táge séines Lébens sind gezählt — дни его́ жи́зни сочтены́
die Ärzte rétteten dem Kránken das Lében — врачи́ спасли́ жизнь больно́го
für j-n / etw. sein Lében wágen — рискова́ть жи́знью ра́ди кого́-либо / чего́-либо
etw.
mit séinem Lében bezáhlen — поплати́ться жи́знью за что-либоer war des Lébens müde — он уста́л от жи́зни
um sein Lében fürchten — боя́ться за свою́ жизнь
••am Lében sein — быть живы́м, жить
am Lében bléiben — оста́ться в живы́х
nach díesem Únglück blíeben nicht víele am Lében — по́сле э́того несча́стья в живы́х оста́лись немно́гие
ums Lében kómmen — поги́бнуть
sein Váter kam im Krieg ums Lében — его́ оте́ц поги́б на войне́
-
16 frifotsdömd
adjektiv1. kriminel person som er på fri fod men endnu ikke dømt (substantivisk brug) (jura, lov og ret m.m.)Många frifotsdömda som inte blivit häktade och som håller sig undan länge nog får efterhand sitt straff preskriberat
For mange dømte, som ikke er blevet anholdt, og som gemmer sig i tilstrækkelig lang tid, bliver straffen til sidst forældet -
17 långledig
adjektiv1. ledig i lang tid, som har fri mere end 1 dagElsa arbetar varannan helg, men är långledig en gång i månaden
E. arbejder hver anden weekend, men har til gengæld flere sammenhængende fridage en gang om måneden -
18 fleißig
- {assiduous} siêng năng, chuyên cần - {busy} bận rộn, bận, có lắm việc, náo nhiệt, đông đúc, đang bận, đang có người dùng, lăng xăng, hay dính vào việc của người khác, hay gây sự bất hoà - {diligent} cần cù - {frequent} thường xuyên, hay xảy ra, có luôn, nhanh [fri'kwent] - {industrious} - {laborious} chăm chỉ, chịu khó, khó nhọc, gian khổ, nặng nề, không thanh thoát - {sedulous} cần mẫn, kiên trì
См. также в других словарях:
Fríða Áslaug Sigurðardóttir — (Hornstrandir, 10 de diciembre de 1940 Reykiavik, 7 de mayo de 2010[1] ) cuentista y novelista islandesa. Empezó su carrera literaria en 1980 y fue galardonada con el Premio Literario de Islandia en 1990 y el Premio de Literatura del Consejo… … Wikipedia Español
Frieling (Stand) — Fri(e)ling bzw. Vriling ist eine alte sächsische Standesbezeichnung. Frielinge waren Freie oder Freigelassene im Gegensatz zu Liten (Leibeigenen, Knechten und Sklaven) oder Edelfreien (Ethelinge, Adalinge, Edelinge). Geschichte Seit dem achten… … Deutsch Wikipedia
Vriling — Fri(e)ling bzw. Vriling ist eine alte sächsische Standesbezeichnung. Frielinge waren Freie oder Freigelassene im Gegensatz zu Leibeigenen, Knechten und Sklaven. Geschichte Seit dem achten Jahrhundert n. Chr. gliederte sich sächsisches Gebiet in… … Deutsch Wikipedia
Frische Nehrung — Frịsche Nehrung, polnisch Mierzeja Wiślana [mjɛ ʒɛja vi ɕlana; deutsch »Weichselnehrung], russisch Baltijskaja Kọssa [»Ostseenehrung«], Landzunge an der Danziger Bucht zwischen dem Weichseldelta und Samland, trennt das Frische Haff von der… … Universal-Lexikon
Frischblut — Frịschblut: a) Blut, das ohne Zusätze direkt vom Spender auf den Empfänger übertragen wird; b)Blut, das vor der Transfusion zwei bis maximal fünf Tage lang kühl gelagert wird … Das Wörterbuch medizinischer Fachausdrücke
Einar Örn Benediktsson — Nom Einar Örn Benediktsson Naissance 29 octobre 1962 (1962 10 29) (49 ans) à Copenhague … Wikipédia en Français
Matt Finish Chronology — This is a list of dates of significant events for Matt Finish, including concerts, recordings, interviews, radio broadcasts and release of albums and singles. Contents 1 1979 2 1980 3 1981 4 1982 … Wikipedia
Schattenfuchs — (isländ. Skugga Baldur) ist der Titel eines 2003 erschienen Kurzromans des isländischen Autors Sjón (mit vollem Namen: Sigurjón Birgir Sigurðsson). Im Jahr 2005 wurde der Autor dafür mit dem Literaturpreis des Nordischen Rates ausgezeichnet.… … Deutsch Wikipedia
Skugga-Baldur — Schattenfuchs (isländ. Skugga Baldur) ist der Titel eines 2003 erschienen Kurzromans des isländischen Autors Sjón (mit vollem Namen: Sigurjón Birgir Sigurðsson). Im Jahr 2005 wurde der Autor dafür mit dem Literaturpreis des Nordischen Rates… … Deutsch Wikipedia
Durham Region Transit — #8172 waits at the Ajax GO Station. Slogan Connecting Communities … Wikipedia
A.C. Evensen — (1874–1917) war eine der Hauptfiguren der färöischen Nationalbewegung. Seine Lesebücher waren einst das Rückgrat des färöischen muttersprachlichen Unterrichts. Andrias Christian Evensen (* 6. Dezember 1874 in Viðareiði, Färöer; † 21. Oktober 1917 … Deutsch Wikipedia